Hvem er vi? 

Fagutvalget for Fysikk og Teknologi (FFT) er studentorganet for alle studenter på fysikk og petroleums- og prosessteknologi ved Institutt for Fysikk og Teknologi ved Universitetet i Bergen.

Styret består av seks engasjerte studenter i vervene leder, nestleder, webansvarlig, hbaransvarlig, innkjøpsansvarlig og internasjonalt ansvarlig, i tillegg til én representant fra hvert programstyre og fra hver av linjeforeningene ved instituttet. Vårt hovedmål er å se til at studentene våre har det best mulig, både faglig og sosialt, og vi jobber kontinuerlig for å øke kvaliteten på deres studenthverdag.

I styret sitter studenter fra både fysikk og petroleums- og prosessteknologi, slik at begge studielinjer skal bli representert og deres interesser ivaretatt. Den viktigste oppgaven fagutvalget har er å være bindeleddet mellom studentene og ledelsen på instituttet. Det er oss du tar kontakt med om du ønsker å videreformidle ulike forespørsler, ønsker, idéer og/eller spørsmål til ledelsen.

Fagutvalget for Fysikk og Teknologi er også representert i ulike styrer og råd på både institutt- og fakultetsnivå. Dette er for å sørge for at våre studenter sin stemme blir hørt i ulike saker som vil påvirke oss. På instituttnivå sitter det studentrepresentanter i instituttrådet og programstyret for fysikk-, petroleum og prosessteknikk. På lik linje er det også studentrepresentanter i organisasjoner på fakultetsnivå, slik som Realistutvalget og Undervisningspriskomitéen ved Det Matematiske-Naturvitenskapelige Fakultet.

Fagutvalget samarbeider tett med linjeforeningene ved instituttet, Gullflaks og Dopplers, som arrangerer sosiale og faglige aktiviteter for våre studenter. Flere av disse arrangementene foregår på baren ħ. Baren drives av fagutvalget og holdes åpen på fredager. Her blir det arrangert spillkvelder, temakvelder, quiz med premieutdeling og lignende. Det arrangeres også Pub Lectures; populærvitenskapelige foredrag innen temaer relatert til studieprogrammene ved instituttet. Etter Pub Lectures inviteres det til å stille spørsmål og å diskutere med foredragsholderen. Dette arrangementet er ment til å inspirere studentene og fremme nysgjerrighet for fag og forskning. Bachelorrommet, kantinen og instituttets hage benyttes også til å arrangere sosiale og faglige aktiviteter, som blant annet bedriftspresentasjoner, grillfester, semesterfester, julebord og sommerfester for både studenter og ansatte ved instituttet.

Hvorfor studere fysikk?

Av Jan Petter Hansen

Det første spørsmålet en kanskje bør stille seg er kanskje hvorfor studere 
i det hele tatt, og deretter hvorfor velge realfag fremfor alle andre mulige studieområder? Det er mange grunner en kan nevne for både det ene og det andre området - men hvorfor realfag og hvorfor fysikk blant alle realfagene? Her er mine tre grunner – i økende grad av viktighet;

For det første har samfunnet et økende behov for realister - kanskje spesielt realister som både kan gjennomføre eksperimenter, analysere og utvikle modeller, behandle tall og analysere data. En utdannelse i fysikk er den utdannelsen som gir bredest og best bakgrunn for dette. Med en mastergrad i fysikk er du spesialist i ett av instituttets forskningsområder men du er mer enn det. Du har en bakgrunn som gjør deg godt kvalifisert til å møte nye og skiftende utfordringer i et fremtidig arbeidsliv som vi i dag ikke vet hvordan blir. 

For det andre er fysikk en perfekt bakgrunn for forskning og doktorgradsstudier i mange andre realfag, i medisin og i teknologi. Det å ha grunnleggende kunnskap i materiens oppbygging, bruk av avanserte  instrumenter og problemløsning er ofte en viktigere bakgrunn enn spesialkunnskapen i andre forskningsfelt. Den er ofte lettere å lære seg enn det man har med seg av relevant kunnskap fra fysikkstudier.

For det tredje, og dette synes jeg er den klar viktigste grunnen: Fysikk er det realfaget som fører deg tettest inn mot de største spørsmålene som menneskene kan stille seg - spørsmål som vi har stilt oss i hundrevis eller tusenvis av år og som vi enda ikke vet svaret på: Hvordan henger alt sammen og hvordan vet vi om oss selv? Er vi alene i universet og vil vi klare å utvikle sivilisasjonen vår på et bærekraftig vis langt langt inn i en fjern fremtid? Å komme i nærheten av nøkkelen til svarene på disse spørsmålene er noe man kan oppleve på som fysikkstudent. Det har en dyp og varig verdi som gjør deg større som menneske!

Hvorfor studere petroleum- og prosessteknologi?

Av Pawel Kosinski

Vi har alle sett flotte bilder av gass- og oljeplattformer på Nordsjøen. Hvordan kan vi sammenlikne disse bildene med tittelen av vårt studieprogram ("Petroleum- og prosessteknologi"). Hva betyr nemlig disse ordene?

Altså petroleumsteknologi forteller oss om hva som skjer med olje eller gass som vi utvinner fra havbunnen før disse «fluidene» treffer oljeplattformen. Men andre ord: vi analyserer hva som skjer under bakken. Under bakken, dvs. i såkalte reservoarer. Mange tror at et reservoar er en gigantisk olje- eller gasstank. Men det stemmer ikke: Olje og gass sitter i bergarten som på fagspråket kalles et porøst medium. Det består av porer som er små hull hvor olje og gass befinner seg i.

Olje og gass strømmer i et reservoar før de treffer brønnen og før de treffer plattformen. For å kunne beskrive disse prosessene må vi være eksperter i reservoarteknologi.

Men hva skjer med disse dyrebare fluidene etterpå? De må transporteres til land f.eks. i en rørledning. Det høres enkelt ut, men det er det ikke. Et eksempel: høyt trykk, lav temperatur og fuktighet i rørene kan lede til dannelse av såkalte "hydrater" - faststoff som kan blokkere strømningen.

Beskrivelsen av selve strømningen (både i rørledningen men også i reservoaret) er meget interessant. Hvordan kan vi predikere f.eks. virvler som dannes der og hvordan de kan påvirke vår strømning? Dette er noe som vi lærer på vårt studieprogram.

Til slutt havner olje og gass på land. Her vil vi gjerne bruke dem som f.eks. drivstoff i motorer. Men vi vet at vi ikke kan bruke olje direkte: Den er jo en blanding av mange komponenter. Derfor må vi tenke hvordan vi kan separere dem. Ikke en enkel oppgave: Bare prøv hjemme å blande f.eks. vann med bensin. Noen forslag hvordan du kan skille dem fra hverandre etterpå?

Ja, her dukker opp et spørsmål hva du, som studerer (eller skal studere) petroleum og prosessteknologi, skal lære. Du må være flink i fysikk, kjemi og matematikk. Alt er nødvendig til å forstå hva som skjer mellom molekylene av disse stoffene.

Det er selvsagt ikke bare anvendt matematikk som vi lærer her. I tillegg kommer det øvelser i labben. Ellers må vi lære mange interessante fakta som beskriver oss hvordan oljeplattformer og prosessanlegg fungerer.

Men det er ikke alt: Mange ting som vi lærer her har mange andre anvendelser, ikke bare olje- eller gassrelaterte. Derfor kan du treffe våre tidligere studenter i mange bedrifter.